Nesøya for 50 år siden
Fra gammelt av var Nesøya et paradis for sommergjester. Det var først helt i begynnelsen av 50-årene at byggingen av helårsboliger skjøt fart. Det fantes en liten butikk, men ellers var det dårlig med tilbud. Alle veier var grusveier uten lys som velene måtte holde ved like og brøyte om vinteren. For å nå buss gikk en til Slependen og barna gikk til Holmen skole. Ikke var det postombæring og søppel måtte en grave ned på egen tomt. Få hadde telefon eller bil. Sakte fikk vel og beboeraksjoner forbedret forholdene. Esther Aslaksen, hele Nesøyas ”tante Esther”, startet barnepark hjemme hos seg selv i 1954, men plassen ble for liten. Gerd Lystad som hjalp henne i parken, fikk sin mann, byggmester Asbjørn Lystad, til å komme med en arbeidsbrakke som han hadde ledig. Fedre satte den opp på dugnad på kommunens skoletomt. ”Det ble visst tatt en telefon til kommunen” forteller Lystad, men ellers hang en seg ikke opp i formaliteter. Ingen protesterte, alle var glad for at det ble gjort. Denne brakken ble starten til mange aktiviteter. Mødrene som drev barneparken, startet Nesøya Husmorlag i 1955. Fedrene startet en sjakklubb som ble til Nesøya Idrettslag. Husmorlaget startet arbeidsstue og tante Esther søndagsskole.
Nesøyas første Grendehus
Brakken lå der hvor skolens inngang fra Tjernåslia er i dag. Her holdt barneparken til, og her drev Nesøyas sjakklubb seriøst med turneringslister og egne klokker for lynsjakk. Det ble også arrangert sykkelløp og langrenn. Deltakerne fikk diplomer hvor ordet ”sjakkmesterskap” var erstattet med ”langrenn” og hvor det sto at de hadde ”utvist stor konsentrasjon”.
Nesøya Idrettslag stiftes
Etter hvert ble det mer idrett enn skall og 29 januar 1958 ble Nesøya Idrettslag stiftet. I starten drev en med disse idrettene: Svømming, livredding, ski, skøyter, fotball, håndball, friidrett og sykling. Johs. Karlsen ble valgt til formann, Einar Føyn nestformann, Finn Løchting sekretær, Arnold Hennum kasserer og Øivind Kalland styremedlem.
Den første idrettsbanen
Det var et problem at NIL ikke hadde noen idrettsbane, men igjen var det Einar Føyn som ordnet opp. Med sin bakgrunn som flyktningsarbeider tok det ikke lang tid fra en ide ble lansert, til den ble gjennomført. Her ble det ikke brukt unødig tid på regulering, byggesøknad og nabovarsel. I juni 1958 ble en liten bane 30 x 60 m doset ut for 1.392 kroner og 82 øre og 3 av idrettslagets medlemmer kausjonerte for et lån på kr. 2.000,-. 2 lyskastere ble satt opp på nærmeste lyktestolper. Banen å der hvor sydenden av nåværende fotballbane ligger i dag, men mange meter høyere.
FOR UTFYLLENDE HISTORIKK OM NIL, se NEV hjemmeside som har en fantastisk dokumentasjon!
