Tenk på alle barn som har vært innom idrettslaget gjennom tidene! Hvor blir alle av? Er det slik at noen ikke hadde vært der de er i dag, hadde det ikke vært for vårt lokale idrettslag? Les om Herman Kristian Wullf sin egen historie - fra fotballgutt på Nesøya til universitetsfotballen i Jersey City, USA.
Vi utfordret Herman til å fortelle sin historie med egne ord - kanskje til inspirasjon for dagens fotballjenter og fottballgutter, som drømmer om at fotballen kan føre dem ut i verden? Les hans historie her!
Først litt kort om meg: Jeg spilte fotball på Nesøya frem til jeg var 12 år. Da jeg gikk over til Stabæk hvor jeg spilte fra G13 til G19 (Juniorlaget). Når jeg var på juniorlaget G17 - G19 trente jeg en del med A-laget og spilte noen kamper for 2. laget senior. Jeg satt også på benken for A-laget i Eliteserien to kamper gjennom årene på juniorlaget. Da det nærmet seg slutten på G19 var jeg veldig sikker på hva jeg ville. Jeg ville til USA og spille fotball der, samtidig som jeg kunne ta en utdanning.
Nå har jeg vært her i USA litt over et halvt år. Universitetet jeg går på heter Saint Peter’s University og ligger i Jersey City, altså 15 minutter med tog inn til Manhattan, NY. Jeg har også vært veldig heldig og klart å komme inn på samme skole og lag som Bernhard Bratsberg som er en av mine beste venner, fra Nesøya han også. I tillegg til Bernhard som startet nå sammen med meg, gikk Frederik Lindqvist fra Landøya her fra før, noe som var veldig trygt og godt fordi han kjente til systemet og hvordan alt fungerer her.
Saint Peter’s er en førstedivisjonsskole i idretten. Førstedivisjonen her borte i USA består av 206 forskjellige skoler som da blir delt opp i forskjellige conferences, hovedsaklig etter geografisk plassering. Sesongen spilles på høsten, fra september til desember. I år vant vi regular season i vår conference, men endte opp med å tape finalen i conference sluttspillet etterpå, hvor vinneren derfra gikk videre til et nasjonalt sluttspill. Så det var jo selvfølgelig veldig kjipt.
For min egen del har jeg hatt en god start på college-karrieren min. Jeg startet med å ikke få spille noe særlig de første treningskampene før seriestart. Men da serien startet hadde jeg klart å bli førstevalget og stod alle kampene i serien uten om èn, og ble utnevnt til beste freshman keeper i confrenecen min. Nivået her borte vil jeg si er helt ok, vi endte opp på 93 plass på rankingen av da 206 lag, så det er fullt mulig å finne bedre lag og dårligere lag. Jeg vil si at nivået i min conference er ca. samme nivå som 3. divisjon senior i Norge. Men det er en gang mye mer fysisk og aggressiv spillestil her borte som gjør at tempoet i kampene som regel er ganske høyt.
Kalender
|