Trener i NIL - og landslagsspiller!

Vår egen trener Stine Reinås, er tatt ut til det norske kvinnelandslaget! Hun oppholder seg i disse dager på Algarvekysten sammen med landslaget, hvor de trener og møter andre landslag i den årlige Algarve Cup.

I anledning Algarve-cup stilte vi Stine noen spørsmål - om livet som Stabæk-spiller, landslagsspiller - og jentetrener i Nesøya IL!

Hei, Stine – nylig hjemkommen fra treningsleir med Stabæk – hvordan var det, savnet du Nesøya?

Alltid deilig å komme seg litt bort til sol og varme. Gode treningsforhold og en proff hverdag. Godt å ha ”ferie” et par dager, men etterhvert begynte jeg å savne barna og hyggelige kollegaer.

Fortell oss litt om hva du har for roller i Nesøya (og hva du synes om det):

Jeg har ansvaret for J03 hele året, samt J04 og J05 under vintertreninger. Er også med FA.

Artig og givende å være involvert i så mange ulike treningsgrupper. Alle er veldig ivrige noe som gir meg mye energi i treningene. Å se at det er så mange som har det gøy med fotballen gjør fotballhjertet mitt veldig lykkelig J

Du er forholdsvis ny på landslaget, hva synes du de mer rutinerte gjør bra for å få dere nye inn i gjengen?

Nå er jeg så heldig at jeg spiler på samme lag med mange av de som er mest rutinert i Stabæk, så det har ikke vært en så alt for stor overgang. Men selvsagt har de eldre et ansvar for å få de yngre og litt mer urutinerte inn i gruppen både sosialt og faglig. Det er svært viktig for dynamikken i laget.

Vise at det å tørre å prøve er lov, gå foran på banen og være inkluderende utenfor banen.

Hva har vært viktig for deg for å lykkes som fotballspiller?

Det viktigste for meg har nok vært å hele tiden spille/trene sammen med spillere som man hele tiden kan lære av. At man må være 100% skjerpet på hver trening, det er da jeg har utviklet meg mest. Må hele tiden søke etter prestasjonsgrupper som er et lite hakk over der man selv er. Siden jeg kommer fra en liten bygd som  Sogndal, har jeg derfor måttet reise mye som liten og flyttet hjemmefra i ung alder for å utvikle meg videre.

Spilte på guttelag frem til jeg var 12-13 år gammel. Der går det raskere, de er sterkere og man må være mer skjerpet for å få til det man vil. Det har jeg nok dratt veldig nytte av.

Som liten hadde jeg også alltid en ball under armen. Spilte fotball hver gang jeg hadde mulighet. Kunne stå å sentre inn i en vegg eller trikse i flere timer i strekk. Å terpe på de små tingene og detaljene som ung får man veldig mye igjen av når man er eldre.

Hva er annerledes for en ung jente som ønsker å satse på fotballen i dag mot når du var ung?

Det er vanskelig å si. Tror egentlig ikke det er så veldig store forskjeller. Om man vil nok, satser 100% og samtidig har det veldig gøy får man til hva man vil.

Hva tror du om norsk damefotballs fremtid?

Det er damefotball som er fremtiden, hehe. Nei, jeg mener at NFF og de som sitter oppe i systemet må  legge mer til rette i klubbene for at kvinner som spiller fotball får mer støtte slik at vi får en mer optimal hverdag. Nå må de fleste jobbe/studere ved siden av for å få endene til å møtes. Da blir ikke produktet damefotball like bra som det kunne vært. I Norge er det veldig stort potensiale, det handler bare om å få mere støtte inn til klubbene. Da vil også spillere holde på lengre og Toppserien blir attraktivt også for spillere i utlandet.

Er det mulig for en Nesøya-jente å gå lika langt som du har? Hva skal til?

Selvfølgelig er det mulig. Om man virkelig vil noe får man til hva man vil. Hele tiden prøve å bli bedre, gjøre det lille ekstra. For min del var det å trene mye på egenhånd med ballen helt avgjørende og veldig viktig.

Men det viktigste er å alltid ha det gøy :-)

Tusen takk for praten, Stine! Lykke til med ny sesong i Stabæk og her på Nesøya!